Avisartikkel om Stamcellebehandlingen

Christine etter stamcellebehandlingen:– Jeg har fått tilbake livet mitt

MS-syke Christine Røkaas (34) tilbrakte livet på sofaen, inntok 20 medisiner daglig og følte livet var over. En stamcellebehandling i Russland ble redningen. Lena Malnes 18.01.18 16:26Artikkelen er over 4 år gammel For abonnenter

– Gira! Annabelle! Kom hit!

Christine Røkaas har kustus på hundene sine. Nå har hun 11 av dem, alle av rasen Australian Sheperd. Etter at Annabelle nedkom med ni valper 10. november har det vært full rulle på Dalsrud gård i Sande.

Å administrere en liten kennel er en overkommelig oppgave for Christine nå. Sånn har det ikke alltid vært.

LES OGSÅ (SA+): Hunden Gira er beboernes beste venn

– Trodde jeg var lat

Problemene startet i 2001. Christine, som opprinnelig er fra Konnerud, gikk på landbruksskole i Ål. Hun hadde hele livet drømt om å jobbe med dyr, og hadde egen hest på skolen. Men den var det andre som måtte ta seg av. Christine lå stort sett og sov.

– Jeg trodde jeg var lat. Vanligvis syntes jeg det var gøy å jobbe med hesten min, men jeg tenkte at jeg vel var lei skolen, jeg har jo aldri vært noen teoretiker. At det kunne være sykdom, tenkte jeg faktisk ikke på, sier Christine.

LES OGSÅ (SA+): – Dette er mitt eneste valg

LES OGSÅ (SA+): Drar til Russland for nytt liv

Diagnose: MS

Fem år senere fikk Christine synsnervebetennelse. En ryggmarksprøve på sykehuset ga svaret: MS (Multipel Sklerose).

– For å være ærlig, var jeg akkurat da glad jeg fikk en diagnose. Det var en forklaring på utmattelsen, sier Christine.

Samtidig: Hun var 23 år. Hva ville framtiden bringe? Christine hadde kjøpt Dalsrud gård da hun var ferdig på skolen, som hun såvidt hadde klart å bestå.

– Planen var å drive fjordhestoppdrett. Jeg drømte om stor plass og masse dyr. Det har jeg alltid gjort. Da jeg var liten, satt jeg med hundebøker og noterte på bildene hvor mange jeg skulle ha av hver rase, ler hun.

Konstant utmattet

Noen hesteoppdrett ble det ikke. Heller ikke så mye annet. Christine opplevde at det livet hun kjente, sakte men sikkert ble borte. Hun var svimmel, hadde dårlig konsentrasjon, store smerter – og var konstant utmattet. Å sove 16 timer i døgnet, hjalp ikke. Hun var aldri uthvilt.

– Alt røyk. Folk spør hvordan det går tre-fire ganger. Så hører man ikke mer fra dem. Miljøet mitt forsvant. Når man heller ikke har jobb, så blir man ganske isolert.

I perioder var hun lysømfiendtlig og måtte ha sorte gardiner foran vinduene. For å takle hverdagen, gikk hun på 20 ulike medisiner daglig – bremsemedisiner, smertestillende og vitaminer.

Stamcellebehandling

Det lille hun hadde igjen av et normalt liv, dreide seg om hunder.

– Skulle jeg på et hundearrangement i helgen, var jeg sengeliggende store deler av uka før og etter, for å orke det.

Så kom det en rullestol inn i huset. Men den ble stående i gangen.

– Problemet var at i stedet for å bruke den, så ble jeg liggende på sofaen, forteller Christine.

Via MS-grupper på nettet leste hun om stamcellebehandling. Kunne det være redningen? Hun sendte søknad i Norge, til Mexico og til Russland.

Svært få har til nå blitt tilbudt behandlingen her hjemme, men for ett år siden startet Haukeland sykehus et prøveprosjekt for å få mer kunnskap.

– Hadde ikke noe valg

Christine fikk positivt svar på søknaden fra Russland våren 2016. Hun fikk etter hvert finansieringen på plass – behandlingen kostet 440.000 kroner. Det meste ble lånefinansiert, men endel ble også samlet inn av venner og kjente, noe hun er veldig takknemlig for.

Behandlingen består i at stamceller tas ut av ryggmargen og fryses ned, det gis cellegift som dreper alle immuncellene, før man fører pasientens egne stamceller tilbake i blodet for å bygge opp et nytt immunforsvar.

Det er ikke risikofritt. Men på dette tidspunktet så ikke Christine at hun hadde noe valg.

– Jeg var så langt nede. Det var ikke noe liv, det kunne uansett ikke bli verre, sier hun.

Ble sett og hørt

Mandag 7. november 2016 satte Christine seg på flyet til Moskva, alene. En måned skulle hun være på sykehuset.

– Jeg fikk veldig god hjelp, alle var så hyggelige. Hjemme har jeg møtt mange arrogante leger, som gjerne mener mye om hvordan jeg føler det. På sykehuset i Moskva ble jeg sett og hørt. Legen kom flere ganger inn til meg bare for å prate, det var helt fantastisk, sier hun.

Stamceller ble tatt ut, kroppen ble kjørt helt ned av cellegift, og stamceller ble satt på plass igjen. Christine reiste hjem, og måtte gå med munnbind den første tiden. Hun var svak, men bygde seg sakte opp igjen.

Helt ny hverdag

Det har gått ett år. Et fint år. Tre-fire måneder etter behandlingen, kjente Christine at utmattelsen slapp taket. I dag er hun medisinfri.

– Jeg har en helt ny hverdag nå. Legen sier at jeg må ta det med ro så jeg ikke overbelaster meg. Jeg føler meg jo så frisk i forhold til slik jeg har vært. Jeg har fått livet tilbake, rett og slett, sier hun.

Hun er fortsatt 100 prosent ufør og har både hodepine og nervesmerter innimellom. Men hun orker litt hundeoppdrett, rallylydighetsdømming og å holde noen hundekurs. Drømmen er å bli i så god form at hun kan begynne i jobb en dag – og å starte med sauegjeting.

– Vi får se. Jeg er litt redd for å legge for store planer. Jeg setter meg delmål. Men hittil har det bare gått en vei, og det er herlig, sier hun og smiler bredt.

Hun håper stamcellebehandling blir tilgjengelig for alle i Norge snart. For selv om det er dyrt, mener hun Staten raskt kunne spart inn de pengene i forhold til kostnadene med bremsemedisinbruk. Selv er hun blitt gjeldsoffer.

Christine vet hun ikke har noen garanti for at framgangen fortsetter. Men om det så skulle stoppe opp, eventuelt gå tilbake:

– Skulle jeg bli dårlig igjen: Det var verdt det, å få denne tiden hvor jeg har følt meg frisk.

Stamcelletransplantasjon

• Består i at man tvinger stamceller fra beinmargen ut i blodbanen, der de «høstes».Så fjernes stamcellene fra blodet.
• Cellene fryses ned og gis tilbake til pasienten etter en kraftig cellgift som slår ut immunsystemet.
• I de påfølgende uker danner stamcellene et nytt immunsystem, forhåpentligvis uten den «programmeringsfeilen» som det gamle systemet hadde.
• Behandlingen er foretatt på flere hundre personer med MS i Europa og har vist svært god effekt.
• Forbundet med en dødelighet på ca én prosent.

Kilde: MS-forbundet